Norska lånord från engelskan

Hem / Juridik, Samhälle & Myndigheter / Norska lånord från engelskan

Andre eksempler på spredning til offentlig språk og allmennspråk er:

effekt (effect)
norsk: virkning

emosjoner (emotions)
norsk: følelser

fasilitere (to facilitate)
norsk: fremme, lette, legge til rette for

influere (på) (to influence)
norsk: påvirke (i flere sammenhenger enn før, jf.

norska lånord från engelskan

mars 2015. 

Kvifor?

Når utanlandske ord får norsk skrivemåte, blir det lettare for språkbrukarane å skrive orda. si sannheten)

stoppe seg (selv) fra (stop oneself from)
norsk: dy seg for å (f.eks. Dette blir kalla purisme. Henta frå https://snl.no/l%C3%A5nord

For eksempel er hverken det direkte lånet «So what?» eller oversettelseslånet «Så hva?» særlige nyttige tillegg til «Hva så?».

Når vi ikke har dekkende ord og uttrykk fra før, er fraselån ofte av det gode.

Døme på slike språk er islandsk, finsk og ungarsk.

Les meir i Store norske leksikon

Skriven av:
Artikkelen inneheld tekst frå:
Sist oppdatert:
, sjå alle endringar
VILKÅR FOR GJENBRUK:
avgrensa gjenbruk

Vil du sitere denne artikkelen? også som man kjenner (seg) igjen (i)

sentimental verdi (sentimental value)
norsk: affeksjonsverdi

snakke, som i vi snakker det og det (we’re talking ), altså uten om
norsk: det handler om, det gjelder, det er tale om, vi snakker om

stoppe noen fra (stop somebody from)
norsk: hindre noen i å (f.eks.

/ jenta si!

OK med (OK with) f.eks. nær(t)), fullstendig(jf. han er sagt å være verdens rikeste mann: det sies at han er … / han skal være … / det opplyses at han er verdens rikeste mann

dobbelt standard (double standard)
norsk: dobbeltmoral

falle ut med (fall out with)
norsk: komme på kant med, ryke uklar med, bli uvenner med

feile i å (fail to)
norsk: ikke klare å, ikke lykkes med å

for en grunn (for a reason), også: av en grunn
f.eks. jeg gjorde det for en grunn: jeg hadde en grunn til å gjøre det; det var en grunn til at jeg gjorde det

for nå (for now)
norsk: foreløpig/førebels, inntil videre, i denne omgangen, for denne gangen/gongen

fryse over (freeze over)
norsk: fryse (til), oftest om vann

fylt til bremmen (filled to the brim)
norsk: fylt til randen/randa, breddfull

gjøre alt i ens kraft (do everything in one’s power)
norsk: gjøre alt som står i ens makt, gjøre alt en kan

gjøre en forskjell (make a difference)
norsk: utrette noe, bety noe, spille en rolle, gjøre monn, monne, gjøre noe med det
f.eks. du kan gjøre en forskjell: din innsats teller

gro noe (to grow something)
norsk: (f.eks.

si sannheten), hindre seg (selv) i å

stoppe å (stop -ing, f.eks. Vi har heile tida også teke opp mange latinsk-greske lånord, særleg gjennom vitskapleg fagspråk.

Ein eigen type lånord er omsetjingslåna, det vil seie at eit ord frå eit framandt språk ikkje blir lånt direkte, men blir omsett. jeg er OK med det
norsk: det er greit for meg

over tid (over time)
norsk: med tida, etter som tida går, etter hvert; etter en (god) stund; (så og så) lenge

peke fingre mot, peke fingeren mot (point fingers at, point the finger at)
norsk: beskylde, legge skylda på, anklage

plukke opp (pick up)
norsk: (overført:) tilegne seg, begynne å bruke, lære seg å bruke (om f.eks.

vitnesbyrd om, vitnemål om)

tette gapet (fill/bridge the gap)
norsk: jevne ut ulikhetene, minske avstanden, minske kløften; ta igjen (noen)

tro til, trofast til (true to), ikke bare om mennesker (= norsk: tro(fast) mot), men også om konkrete og abstrakte ting, f.eks.

Skriftbiletet blir meir i samsvar med uttalen og med norske rettskrivingsmønster. På attenhundretallet var det mange talentfulde, men så minket det i noen tiår, da de evnerike fikk utfolde seg sammen med de begavede. tilbake i 1968: i 1968

trenge å (need to)
norsk: må, er nødt til
i konstaterende setninger, f.eks.: jeg trenger å gjøre det: jeg er nødt til å gjøre det
På norsk bruker vi tradisjonelt trenge i nektende setninger som du trenger ikke å gjøre det.

hva ønsker du å oppnå?

bar (bar) om sjokolade, såpe o.a.:
norsk: bit, stang, kubbe, stykke, plate

blek (bleak)
norsk: trist, dyster

dedikert(dedicated)
norsk: ihuga, engasjert, tro

etablissementet (the establishment)
norsk: det etablerte (samfunnet), den bestående orden

fasilitere (facilitate)
norsk: fremme, lette, legge til rette for

forme (form), som i forme en regjering
norsk: danne, opprette, skipe

formulering (formula) (også formel, jf.

Samtidig er de vellykkede truet av de suksessfulle.

Merk at frekvenslån også florerer i oversettelse fra våre nærmeste nabospråk. Nedenfor tar vi opp begge deler i tillegg til såkalte frekvenslån. være i prosess av:
norsk: (være) i ferd med, holde på (med)

i sin egen rett (in his/her/its own right)
norsk: i seg selv, på sine egne vilkår/premisser, som et selvstendig (f.eks.) verk; på egne bein (som noe)

komfortabel med (comfortable with)
ikke være komfortabel med
norsk:
ikke like (helt), ikke godta, ikke kunne leve med, ikke trives med, ikke synes det er greit, bli urolig av; (se også OK med)

komme med en pris (come with a price) som i det kommer med en pris
norsk: (overført:) ha sin pris, ha en kostnad, er ikke uten kostnader; (konkret:) medføre utgifter/kostnader

komme opp med (come up with) om forslag, løsninger, ideer
norsk: komme med, finne på, komme på, klekke ut, pønske ut, presentere, lansere

komme til en ende (come to an end)
norsk: ta slutt, (noen ganger:) få en brå ende/slutt

komme til live (come to life) om drømmer o.l.
norsk: bli virkelig, bli (til) virkelighet, bli oppfylt

kommittere seg (commit oneself)
norsk: påta seg, forplikte seg, binde seg, gi tilsagn

la meg vite (let me know)
norsk: si fra

lite visste jeg at (little did I know that …)
norsk: ikke visste jeg at, jeg ante ikke at, jeg hadde ingen anelse om at

mistenke at … (suspect that …)
norsk: tro, ha en mistanke om

miste det (lose it)
norsk: miste fatningen/besinnelsen; (for eksempel:) måtte le, måtte gråte, begynne å tute, bli fra seg, gå av skaftet, gå fra vettet, begynne å surre, fly i flint, sprekke o.a.

møte et behov (meet a need)
norsk: dekke et behov

møte med (meet with) som i hun møtte med ham i går
norsk: møte, ha møte med

når det kommer til(when it comes to)
norsk: når det gjelder

nå snakker vi! (now we’re talking!)
norsk: (se) dét var noe annet!, se der, ja!, det var andre boller!, det var saker!; nå begynner det å ligne noe!, det er gutten sin!

Med kristendommen fekk vi mange angelsaksiske og latinsk-greske ord, med hanseatane mange nedertyske, med reformasjonen tyske og på 1700-talet særleg franske lånord. På norsk heter det tradisjonelt heller:

selv om A, er det ikke B
det er ikke B bare fordi A
at A betyr ikke (uten videre) at B

beste støttende skuespiller (best supporting actor)
norsk: beste birolle

bevise noen feil; bli bevist feil (prove someone wrong; be proven wrong, f.eks.